Transport og lagring har nest høyest sykefravær i Norge. Rekordmange ansatte nærmer seg pensjonsalder. Og de unge sliter med å finne veien inn.
NAVs statistikksjef Ulf Andersen var nylig innom Logistikkpodden, og hadde med seg noen urovekkende tall.
Det er nemlig manko på ansatte både blant de yngste og de eldste. Hva kan lagerbransjen gjøre med det?
Norge blir eldre, og det betyr færre folk i yrkesaktiv alder. I hvert fall om ikke vi jobber lenger enn før. NAVs egne tall viser at gjennomsnittlig avgangsalder økte til 66,4 år i 2024, opp 0,3 år fra året før. Det hjelper.
– Hvis vi alle tar et år ekstra i arbeidslivet, så er det et helt årskull til med arbeidskraft. Det er ca. 60 000 flere sysselsatte bare fordi vi tar et år ekstra, sier Ulf.
Problemet er at mange arbeidsgivere ikke akkurat oppfordrer folk til å stå i lenger. Ansatte i 60-åra opplever ofte at det første spørsmålet i medarbeidersamtalen er: «Når tenker du å gå av?»
– Det er jo ikke spesielt motiverende, poengterer Ulf.
Hva med de som fortsatt jobber, da? Jo da, gitt at de faktisk møter opp. Lagerbransjen er full av tunge løft, og har nest høyest legemeldt sykefravær etter helse og sosial. Men det er kanskje ikke bare fysiske skader som påvirker. Ansatte som ikke opplever kontroll over egen arbeidshverdag, har lavere terskel for å ta en sykedag.
– Jeg kan jo styre min egen hverdag helt og fullt, og det vil redusere risikoen betydelig for meg. I transport og lagring er du på stoppeklokkementalitet. Da stiger sykefraværet, sier Ulf.
Det er kanskje begrenset hva du kan gjøre med selve arbeidsformen på et lager. Men det betyr ikke at du kan gjøre null. Fleksibilitet der det er mulig, ledere som ser folk, og et arbeidsmiljø der folk faktisk har lyst til å møte opp, monner mer enn mange tror.
Flere melder om at det er vanskelig å finne nye ansatte på lageret. Det er kanskje ikke bare på grunn av mangel på kandidater. SSB-tall viser at rundt to av ti elever ikke fullfører videregående opplæring innen normert tid. Lageret pleide å være en fantastisk arbeidsplass for unge som helst bare vil ut i yrkeslivet med det samme, og heller jobbe seg oppover uten å gå veien via utdanning.
Nå som arbeidslivet oftere krever vitnemål for stillinger som ikke pleide å trenge det, blir det vanskeligere for dem å finne jobben de vil ha. Til og med de som har gått yrkesfag merker at det er vanskeligere.
– Hver eneste høst er det 5000 ungdommer som ikke får lærlingplass, selv om de tok to år på yrkesfag. Til jul står det fortsatt 2000–3000 uten plass. Det syns jeg egentlig er et paradoks, hvis jeg skal være snill, sier Ulf.
Transport og lager er blant næringene der yrkesfagkandidater er særlig aktuelle. Her er det mye å hente om vi gjør det enklere å komme seg inn. Kanskje står den neste stjerna på lageret arbeidsledig fordi høye referansekrav og kompliserte søkesystemer skremte ham bort.
Selv om du har dekket ansattkravet foreløpig, ser det ikke ut som det vil bli noe enklere i fremtiden. Logistikkprofessor Jakob Beer peker på hvordan demografien ser ut ellers i Europa.
– Befolkningspyramiden over store deler av verden har nærmest blitt en firkant. Det er like mange gamle som unge. Alle kan sitte på et kontor, men logistikk er ofte tungt fysisk arbeid, sier han.
Han mener at automasjon er et must for alle lagre på sikt. Det betyr ikke nødvendigvis en investering på 50–100 millioner med én gang, men en lagerautomat, baneanlegg og en AGV kan lette mye på trykket.
I stedet for å løse bemanningsutfordringene ved å ansette flere, går det an å gjøre jobben lettere for staben du allerede har.
Jobb med nærvær. Sykefravær er noe du motarbeider best gjennom forebygging. Godt arbeidsmiljø, gode ledere og riktige HMS-tiltak gjør at folk møter opp.
Tenk annerledes om rekruttering. Senk adgangsterskelen til å søke, ikke kompetansekravene til selve jobben. Gi unge og folk utenfor arbeidslivet en reell sjanse.
Motiver seniorene til å bli. Gulroten må komme fra deg som arbeidsgiver, ikke fra Stortinget. Gi dem nye oppgaver, utvikling, fleksibilitet, og ikke spør når de tenker å slutte.
Ha en plan for automasjon. Se hva som skaper mest arbeidspress for de ansatte du allerede har, og velg automasjon der det vil ha størst effekt.
Ulf Andersen er ikke typen som lover enkle svar. Men han er tydelig på én ting: – De som tar tak i dette først, er de som vil komme best ut av det.