– Selv om du ikke trenger automasjon i dag, vil du neppe klare deg uten om 10–20 år, sier Dr. Jakob Beer.

Beer er logistikkprofessor, og har tidligere vært deltaker i Logistikkpodden. Vi slo av en prat med ham om bemanningssituasjonen i Europa fremover og hvordan du finner riktig grad av automasjon for å håndtere den – uten å ruinere deg på dyre løsninger.

Hvorfor blir det mangel på lagermedarbeidere?

Mange har kanskje allerede merket at det blir vanskeligere å fylle stillinger på lageret. Beer tror ikke situasjonen kommer til å bedre seg i årene fremover.

– Vi har en utfordring i Europa med at vi ikke har nok folk. Frankrike, Tyskland og Øst-Europa generelt sliter allerede med mangel på arbeidskraft. Det er lagerdistrikter i Tsjekkia hvor de henter arbeidere med busser fra to timer unna, hver dag. Det kommer til å bli mye verre. 

Han peker til befolkningspyramiden i Europa, som reflekterer den mye omtalte eldrebølgen.

– Befolkningspyramiden over store deler av verden har nærmest blitt en firkant. Det er like mange gamle som unge. Alle kan sitte på et kontor, men logistikk er ofte tungt fysisk arbeid. Gjør du hundre plukk i timen, og hver kasse i snitt veier ti kilo, blir det løft på et tonn hver time.

På toppen av dette kommer lovverk, som setter begrensninger for hvor mye du får ut et lager der lagermedarbeiderne gjør mesteparten av jobben manuelt.

– Du trenger ikke å se lenger enn til Danmark, hvor du ikke får plukke mer enn to tonn om dagen. For en rask arbeider er det snaue to timers arbeid. Lignende regler gjelder for fryselager, hvor du er påbudt å ha både lange og hyppige pauser. Dette gjelder ikke i Norge ennå, men kan skje når som helst. Lovverk har en tendens til å bli strengere over tid.

Automasjon er komplekst, dyrt og krevende

Dette er altså grunnen til at Beer advarer om at automasjon vil bli helt nødvendig om 10–20 år, kanskje før. Likevel presiserer han:

– Jeg er glad i automasjon, men om du kan klare deg uten, burde du det. Automasjon vil alltid bety økt kompleksitet og ekstra kostnader.

For mange virksomheter er et automasjonsprosjekt den dyreste investeringen de noensinne har gjort. Har du vokst jevnt og trutt i mange år, er det vondt å punge ut med 50–100 millioner kroner for ett prosjekt.

– For selskaper som Asko eller Rema 1000 er ikke det noe stort prosjekt, men det kan knekke en mindre bedrift. I et stort automasjonsprosjekt øker kompleksiteten eksponensielt, og det dukker alltid opp ting du ikke hadde forutsett.

Beer anbefaler små og mellomstore bedrifter å starte lettere.

– Lettvektsautomasjon er definitivt en smart vei å gå. Begynn for eksempel med soneplukk og baneanlegg, kanskje litt AGV-støtte. Det er dessuten regelen heller enn unntaket at det første prosjektet ikke blir optimalt, og du kommer til å lære mye av det.

Det kan altså være smart å prøve seg fram med grunnleggende automasjon allerede nå, så du stiller bedre forberedt når behovet melder seg for større investeringer.

(Beer skryter forøvrig av Oda som én av de sjeldne aktørene som traff blink med automasjon på første forsøk. Hør intervjuet vårt med dem i Logistikkpodden.)

Les mer: eSKALER er LIS’ modell for å skalere opp automasjon forsvarlig over tid. 

Professorens 4 beste tips for lageranalyse

Hva bør du så begynne med? Beers svar er klokkeklart: Analyse, analyse, analyse (det holder med én analyse, vi vil bare understreke poenget). 

– Analyse av hva du kan gjøre bedre i dag, burde alltid være første skritt. Har du 10–20 lagermedarbeidere og kan fri opp 3–4 av dem fordi du blir mer effektiv, får du større kapasitet. Da må du forstå hvordan automasjon kan støtte opp under prosessene dine.

Han nevner flere viktige punkter analysen din burde adressere, for å finne ut hvor det er størst forbedringspotensial.

Produktivitet

– En god indikator på potensial er å se på hvor mange som jobber på lageret og hvor mange produkter de flytter i timen. Dette er det vi kaller produktivitet: input i forhold til output. Hvor mange arbeidstimer trenger du på å flytte så og så mange varer?

Lagringsstrategi

– Det finnes flere lagringsstrategier, som bør være et veloverveid valg. Du har for eksempel kaotisk lagring, som sprer varene utover lageret der det er plass, og ABC-lagring hvor du har populære produkter nærme, og mindre populære lenger borte. Sistnevnte forutsetter at du har ekstra ledig plass, mens førstnevnte kan fungere om du har et veldig fullt lager, og et WMS som velger plassering fortløpende. Er lageret for fullt kan du også vurdere å kvitte deg med noen upopulære artikler.

Ergonomi

– Hvis du har en hylle, hvor plasserer du de tunge artiklene? Du vil ikke løfte 20 kg fra øverste hylle. Det øker sykefraværet og senker plukkraten. Populære varer burde også stå i ergonomisk høyde. Har du masterdata blir det enklere å oppdage slike utfordringer, men transaksjonsdata hjelper også.

Snakk med og observer lagermedarbeiderne dine

– Det er ofte en øyeåpner å observere hvordan folk jobber på lageret. Bruker de mye tid på å lete, på å gå? Kanskje er det mye venting fordi det tar fem minutter å skrive ut en plukkliste eller merkelapp. Hva er plukkstrategien? Plukker de større mengder artikler på én gang, eller ett og ett produkt?

Beer foreslår også at du rett og slett spør lagermedarbeiderne hva som er største irritasjonsmomenter i jobben.

– På noen lagre tør ikke folk å si fra, så det er viktig å bygge tillit. Snakk med lagermedarbeiderne dine, oppfordrer han.

P.S. Er du interessert i å lese flere refleksjoner fra logistikkprofessoren? Dr. Jakob Beer har sin egen logistikkblogg der han skriver både morsomt og utfyllende om lager og alt som hører med. Den kan anbefales på det varmeste!