Materialhåndtering nyttegjør i stadig større grad avansert produksjon- og robotteknologi. Vi har snakket med logistikkrådgiver i Fabrikkplan, Kjetil Garberg Martinsen, som etterlyser tilsvarende innovasjonstakt for lagersiden. Det har vært mye snakk om den enorme utviklingen innenfor logistikkbransjen med tanke på automasjon- og teknologiløsninger. Det forventes i dag av bedrifter at logistikkløsninger moderniseres for å holde tritt med de voksende forventningene til leveranse og nøyaktighet.

Hvordan påvirker dette konsulentene som bistår bedrifter med å finne de beste løsningene for eksempelvis morgendagens lager? Vi har snakket med doktoringeniør og rådgiver i Fabrikkplan, Kjetil Garberg Martinsen, som har over 25 års erfaring med produksjon- og logistikkutvikling for norske bedrifter.

Hvilke krav setter utviklingen til logistikkonsulentens rolle og hva har egentlig skjedd i bransjen de siste 25 årene?

Les også den populære bloggposten: Hvorfor du ikke kan vente med lagerinvesteringen

Utfordre og se løsninger utenfor oppdragsgivers komfortsone

En logistikkonsulents hovedoppgave er å bidra til logistikkløsninger som skaper merverdi eller reduserte kostnader for kunde. Dette innebærer ofte svært komplekse utfordringer hvor det kreves både strategisk, forretningsmessig og operativ forståelse av verdikjeden.

Videre fordres det i sterkt økende grad kompetanse innen IKT, statistikk og automasjon. Utviklingen gjør at det stilles større krav til logistikkonsulenten i form av både erfaringsbasert lederkompetanse og realfagkompetanse.     

Last ned gratis rapport: 5 bedrifter som har knekt logistikkoden.

Martinsen mener at den beste løsningen for oppdragsgiver gjerne er et resultat av tett og godt samarbeid mellom bedrift, logistikkrådgiver og leverandørsiden.

“Bedrift og logistikkrådgiver har som oftest klare tanker om løsninger før leverandørene bringes på banen, men dialogen med leverandørsiden er veldig viktig. Under prosessen utvikler logistikkrådgiver i samarbeid med bedrift forslag til løsninger og anbefalinger. Logistikkonsulenten skal fokusere på den til enhver tid beste løsning for oppdragsgiver, og opptre leverandørnøytralt. Den endelige beslutningen skal ligge hos oppdragsgiver.”

Investeringsevne og handlingsrom er ofte de viktigste kriteriene et tilbud skal tilfredsstille. Martinsen tror det er viktig at konsulenten tør å utfordre kunden til å vurdere ulike muligheter slik at de sammen kan finne den beste løsningen.

En dyktig logistikkutvikler skal utfordre, se muligheter og løsninger også utenfor sin oppdragsgivers komfortsone. Men til syvende og sist handler det om økonomi.

Helt siden 90-tallet har det vært et økende fokus på optimalisering av forsyningskjede og materialhåndtering, noe som naturligvis har hatt påvirkning på kriterier for nye lagerløsninger.

Martinsen forteller at det er økende interesse for automatiske lagerløsninger, men at terskelen for å investere gjør at mange er avventende. Han mener at automasjon ikke nødvendigvis er det rette svaret for alle bedrifter.

“For 20 år siden var full-automatisering av produksjonen et mantra, og mange bedrifter gikk på en smell. Man erfarte at gradvis punkt-automasjon var mer i takt med både lommebok og kompetanse. I et land av SMB-bedrifter bør vi kanskje legge denne erfaringen på minnet. For de større aktørene er imidlertid automatiske lagerløsninger høyst relevant.”

Martinsen påpeker at investeringsnivået for de mer avanserte lagerløsningene ofte ikke kan forsvares rent økonomisk. Innsparingspotensialet i form av antall operatører kan fort bli for lite. Enklere lagerløsninger er til gjengjeld under sterkt prispress.

Utfordringen blir dermed å kombinere det enkle med det smarte, slik at også mindre bedrifter har tid og råd til å investere. Digitalisering av lagerstyringen kommer man ikke utenom, men terskelen for å investere i digitale løsninger må senkes. Det må kunne planlegges trinnvis og i takt med teknologiutviklingen, såkalt add-on teknologi.

Konservativ logistikkbransje

Med lang fartstid i bransjen mener Martinsen at det er et klart skille mellom utviklingen innenfor materialhåndtering og lagersiden.

“Jeg oppfatter logistikkbransjen som konservativ. Det jeg etterlyser er vesentlig høyere innovasjonstakt. Når det er sagt så er det likevel differensiering innenfor fagområdet: materialhåndtering er mer integrert i produksjonslinjene, og nyttegjør i større grad avansert produksjon- og robotteknologi.”

Han mener det er lenger mellom kvantesprangene innovasjonsmessig på lagersiden.

“Jeg både forventer og etterspør en rivende utvikling på selvstyrte trucker i retning av ubemannede lagre. Teknologien finnes, men det må sys sammen til anvendbare løsninger.”

Økende etterspørsel etter verdikjedeforbedring

Digitalisering av verdikjeden har nærmest blitt et buzzord. Martinsen påpeker at digitalisering av forsyningskjeden foregikk allerede på 1960-tallet med MRP-system, altså material requirements planning. Han tror automatisering av rutine- og regneoppgaver vil fortsette og  forklarer videre at det er de strukturelle endringene som følge av at en transparent, sanntidig og heldigitalisert verdikjede tvinger seg frem, som likevel er mest interessante.

Når vi får tilgang og innsyn i hele verdikjeden, så gir det oss mulighet til å planlegge bedre. Beslutningspunkter vil endres, og de etablerte strukturer vil utfordres på samme måte som vi har sett med netthandelen. Tid til marked vil gå ned. Et viktig spørsmål blir derfor hvordan digitaliseringen vil påvirke transportmengden.

Martinsen tror at en heldigitalisert og transparent informasjonsflyt vil utfordre etablerte strukturer i forsyningskjeden.

“Fangst av større mengder data (Big Data) kan med teknikker for visualisering og simulering gi nye eller forbedrede styringsverktøy i forsyningskjeden. Digitalisering av den fysiske forsyningskjeden, eksempelvis maskinell håndtering eller transport, må fortsette for å redusere gjennomløpstid og kostnader for ikke-verdiskapende aktivitet.”

Siden begynnelsen av sin karriere har Martinsen opplevd en økende etterspørsel etter logistikkfaglig kompetanse, spesielt i forbindelse med verdikjedeforbedring. Mens logistikk- og fabrikksjefer tidligere kunne være proprietære, er det i dag en langt større åpenhet og forståelse for å bringe inn spesialistkompetanse.

“Kompleksiteten i verdikjeden har eksplodert og man kan trenge et spesialtrent, objektivt øye.”

Les intervju med Richard Wilding: - Slik løser man kompleksitetsproblemet i forsyningskjeden.

For å kunne optimalisere forsyningskjeden i dagens marked tror Martinsen at hver enkelt bedrift må legge en logistikkplan for virksomheten – og mene noe med det. En strategisk forankret verdikjede med helhetlig og retningsgivende tilnærming må møte støtte av eksempelvis verktøy for faktabasert og kontinuerlig prosessforbedring.

Så hva representerer nåtidens logistikk i tre ord?

“Logistikkfaglig vil jeg si at vi er i en brytningstid hvor teknologien er i ferd med å ta over. Automasjon, datafangst og digitalisert styring (WMS/MES/ERP) er tre ord som representerer nåtiden.”