E-handel har slått ned som et lynnedslag for lagre over hele verden, og tvunget mange til å tilpasse seg. Forsyningskjeden er endret for alltid.

Ikke bare må lagrene nå også pakke og sende direkte til kunder, men ekstremt kundevennlige returordninger er en stor utfordring for mange. Nylig så vi for eksempel at nettbutikken Boozt utestengte 9000 kunder for å returnere opptil 90 prosent av varene. Ikke minst gjør nettvarehandel at lagrene nå får helt nye oppgaver, som tidligere ble gjort i butikk – nemlig å plukke, pakke og sende ut mindre varer til enkeltpersoner.

Noen som har sett nærmere på disse problemstillingene, er masterstudentene fra Høgskolen i Molde, som foreleste på LIS-dagen 2019. De presenterte to oppgaver, som begge tar for seg kostnadene forbundet med e-handel – noe det finnes overraskende lite forskning om fra før.

Begge oppgavene ligger nå tilgjengelig på Høgskolens nettsider for deg som har interesse av dem. Under har vi oppsummert hver av dem, med en lenke til hele teksten.

Reverse logistics in e-commerce: A multiple study of four e-commerce companies
av Christian Nilsen Andresen og Jostein Istad

Andresen og Istad har sammenlignet fire norske nettvarehandler som har returordninger, og funnet at profitten forbundet med retur av varer strekker seg fra 3 880 NOK i pluss, til 866 902 NOK i minus. De satte seg som mål å finne ut hvordan retur av varer påvirket økonomien, og hvordan returordningene påvirket mengden av varer som ble sendt i retur. 

De konkluderer med at nettvarehandler burde fokusere på fire punkter for å minimere kostnadene forbundet med å håndtere returvarer:

• Return policy – Å lage en potensielt mer restriktiv returordning.
• Return avoidance – Å lage et produkt færre vil ønske å returnere.
• Gatekeeping – Å vurdere nærmere hva som er akseptabelt å returnere.
• Disposition – Å avgjøre hva som skal gjøres med det returnerte produktet.

Ettersom mange bedrifter har mangelfulle rutiner for å håndtere returvarene sine, er det potensielt mye penger å spare ved å se nærmere på denne delen av forsyningskjeden.

Time spent on retail and e-tail warehouse activities: An empirical study of two companies
av Emma Kristine Lothe Alendal

Der forrige oppgave tok for seg retur av varer, ser Alendal nærmere på tidsbruken fordelt mellom e-handel og tradisjonelle retail-aktiviteter på norske lagre. Med mer kunnskap blir det mulig å beregne merkostnaden av å introdusere nettvarehandel, i tillegg til å lettere optimalisere tidsbruken til lagerarbeiderne.

Ved å utstyre lagerarbeidere i to norske selskaper med en egen app for å logge tidsbruken sin, fant Alendal at e-handelsaktiviteter står for nesten 20 prosent av arbeidstiden. Å utvide til nettvarehandel vil altså koste eksisterende lagre tilsvarende økte kostnader i arbeidsressurser. I motsetning til retail-aktiviteter, der plukking tar opp mesteparten av tiden, er det pakking som er den mest tidkrevende aktiviteten for nettvarehandel. 

Samtidig må det nevnes at selskap 1, som brukte 16 prosent av tiden på e-handel, hadde mer erfaring med dette enn selskap 2, som brukte 19 prosent. Ut fra dette begrensede utvalget, kan ting altså tyde på at tidsbruken kan reduseres etter hvert som lagerarbeiderne får mer erfaring med de nye oppgavene.