Hva skal til for at en logistikkonsulent skal kunne levere et solid tilbud til kunden, og hvordan har logistikken endret seg det siste tiåret? Vi har tatt en prat med logistikkonsulent i PwC, Cato Kaasa.

Det er kanskje ingen som merker mer til den enorme utviklingen innenfor logistikk- og lagerløsninger enn hva logistikkrådgiverne gjør. I takt med at kriteriene for lagermodernisering og optimalisering øker, øker også kriteriene konsulenten må ta hensyn til på vegne av kunden for å kunne finne den beste løsningen.

For å finne ut av hvordan rådgivere og konsulenter har blitt påvirket av utviklingen, har vi snakket med Cato Kaasa som er logistikkonsulent i PwC. Han har kjernekompetanse innen verdikjedeforbedring og mange års erfaring fra varehandel. Med andre ord: han har fulgt nøye med på utviklingen – både når det gjelder logistikkens rolle i lønnsomhetsbildet, Industrie 4.0 og digitaliseringen av forsyningskjeden.

Hvordan komme frem til riktig løsning for kunden?

Som rådgiver i PwC står Kaasa som en leverandør-uavhengig rådgiver på kundens side. Dette vil si at han ikke gjør vurderinger med utgangspunkt i en produktportefølje som PwC representerer, og kan derfor gi kundene de beste rådene fra et mer nøytralt ståsted.

“Da bistår vi heller med å fasilitere prosessen opp mot en eller flere leverandører for å komme fram til den beste totalløsningen. Når vi går inn i dypere diskusjoner vil naturligvis leverandøren være den som kjenner detaljene i sine løsninger aller best, så vi er jo helt avhengige av det samarbeidet. Men jeg tror at fra et mer forretningsmessig ståsted vil vi kunne gjøre en bedre og mer nøytral vurdering.” 

Mange fremmedord på lageret? Last ned vår ordliste som gir deg oversikt over de viktigste begrepene. 

Kaasa mener det absolutt viktigste når man skal innhente og presentere tilbud for en kunde er å forstå kunden og forstå investeringen de ønsker å gjøre. Det krever at man setter seg inn i kundens situasjon og forstår de særegenhetene kunden har og hva som er spesielt ved deres virkelighet.

Hvilke type behov er det du skal forsøke å matche i den foreslåtte løsningen? Kaasa forklarer at det alltid vil være mange ønsker og behov til stede fra kundens side, og det er derfor viktig å forstå hvordan man skal prioritere og hvilke egenskaper som skal veie tyngst i valg av løsning. Dette kan være alt fra arealbehov eller en kapasitetsøkning til et ønske om økt presisjon, lavere kostnader, redusert svinn eller fleksibilitet.

“Mange uttrykker at de vil ha alt, men det kan aldri løsningen levere. Da gjelder det å finne ut hva som er
rammebetingelsene for prosjektet og forutsetningene denne kunden er helt avhengig av å levere på for å skape suksess i sitt marked på sin måte."

For å kunne levere den beste løsningen for kunden bør man derfor jobbe ut fra fem kriterier:

• Forstå kunden
• Forstå markedet deres
• Forstå hvordan de opererer
• Forstå bedriftens særegenheter
• Ut fra samtlige kriterier vurdere kost-nytte

“Det som ofte blir en avveining er investeringsevne, altså hvilke midler de har tilgjengelig og hva handlingsrommet er. Det går på investeringsevne og tidsramme. En tredje dimensjon kan være hva slags type referanser leverandørene har som vi kan hente inn og derav bidra til å legge til en ekstra dimensjon som du normalt ikke får i tilbudsdokumentasjonen.”

Les også: Logistikkrådgiver: – Jeg etterlyser høyere innovasjonstakt i bransjen.

Er det noen endringer i forhold til for et par år tilbake?

Kaasa forteller at han har merket et økt fokus på prosjekter hvor vurdering av automasjon av hele eller deler av forsyningskjeden er veldig viktig. Han er av den oppfattelse at mange tror automasjon ofte er det eneste rette svaret.

Logistikkonsulenten mener at automasjon i mange tilfeller kan være et godt valg, men at det fortsatt finnes unntak hvor det å jobbe etter mer tradisjonelle metoder er det mest fornuftige både med tanke på investeringer og driftskostnader.

Her tror jeg at veldig mye av svaret ligger i at man må vite hva man gjør før man beveger seg i retningen av å investere i mer automatiserte løsninger. Det å ha bevissthet og kunnskap rundt både sortiment, forpakningskvalitet, leverandører og produksjonsmønster – det er en rekke faktorer som av det utrente øyet kan overses i iveren hvor man tenker at automasjon er det eneste riktige for oss.

For å tilpasse seg den raskt voksende bransjen og iveren kundene sitter med etter å fornye og tenke innovativt, fokuserer Kaasa hovedsakelig på to ting: alltid være operativt orientert og operativt involvert i de prosjektene han leverer.

“Det vil si at jeg alltid er med og sørger for at jeg er en relevant sparringspartner for kundene gjennom å være tilstede i prosjektene når vi leverer de. På den måten kan jeg tilegne meg de aktuelle problemstillingene og de aktuelle løsningene for kundene. Det er en grunnforutsetning som vi i PwC jobber etter.”

Lagerlogistikkens nye rolle

Kaasa har sin kjernekompetanse innen verdikjedeforbedringer og har mange års erfaring fra arbeid med virksomheter innen varehandel og dagligvare.

“Noe av det mest spennende er den rollen som verdikjeden og logistikk har fått i lønnsomhetsbildet hos de ulike selskapene. Fokus på det å optimere verdikjeden og logistikken har fått en helt ny betydning innenfor varehandel.”

Les også artikkelen: Digitalisering i forsyningskjeden. 

Han mener at den store konkurransen innen både netthandel og fysisk handel har blitt så krevende at det å hente ut marginene i veldig stor grad kan tilbakeføres til hvor dyktig bedriften er på å få frem varene til sluttbruker på den mest effektive og kostnadsbesparende måten.

Leverandørene og produktprisene er i utgangspunktet ofte så skvist gjennom dette konkurransebildet at den som stikker av med seieren er den som er best på verdikjede og fremføring. Jeg opplever at rollen til verdikjeden og logistikken har blitt en helt annen.

Optimalisering av verdikjeden er et nøkkelord for 2017. Men hvordan kan man best mulig gjøre dette? Kaasa mener det hele begynner med å forstå kunden og forstå hvordan kunden foretrekker å anskaffe varene dine. Dermed kan du finne den rimeligste veien frem til kunden, noe som er en kombinasjon av hensiktsmessig logistikk og det å sørge for færrest mulig berøringer av produktene fra produsent til forbruker.

“Det er litt ironisk at den hentemåten flest aktører tilbyr kundene sine gratis er en av de dyreste for bedriften. Da tenker jeg på click-and-collect-løsning, som kanskje er de produktene som ofte har hatt flest berøringer gjennom verdikjeden.”

Hemmeligheten bak en lønnsom bedrift? Forstå kunden, forstå vareflyten, og pris produktene eller tjenestene ut fra de faktiske kostnadene. Kaasa tror også verdikjeden må digitaliseres for at bedriften skal bli så lønnsom som mulig, ikke kun når det gjelder å automatisere prosesser, men også for å tilrettelegge for synlighet i forsyningskjeden.

Han trekker frem Industri 4.0 som et eksempel på at digitalisering av verdikjeden handler om å tilrettelegge for bedre informasjonsutveksling på tvers av hele verdikjeden, fra leverandør til sluttkunde.

Les også: Dette betyr Industrie 4.0 for din bedrift

“Det handler om å forstå kundene bedre og tilpasse bedre basert på sluttkundeinformasjon og trekke det med seg bakover for å tilpasse produksjonen. Hvor skal du ha hvilke varer til hvilken tid for å unngå svinn, tapt salg, og alle de tingene som er en uønsket effekt i verdikjeden?”

Han mener det fortsatt er en lang vei å gå, både når det gjelder bruk av teknologi, men også tillit i verdikjeden.